Konsekvensutredninger

Lovverket - Berørte parter - Planleggingen - Utredningen - Innhold - Korridorer - Rødlistearter - Regulerte arealer - Internasjonale avtaler - Løsninger - Våre løsninger - Pekere

Denne siden er under konstruksjon




Hva sier lovverket?

Flere lover regulerer hva slags undersøkelser som skal utføres når et område skal endres. Særlig sentralt står Plan- og bygningsloven.

Miljøutredninger reguleres av

  1. Plan- og bygningsloven
  2. Forskrift (T-1281)
  3. Rundskriv T-2/2000

Miljøverndepartementet er ansvarlig politisk myndighet for at regelverket har funksjonsdyktighet. Det er disse som prøver å implementere en føring. Det finnes en rekke internasjonale forpliktelser i FN-systemet (ESPO konvensjonen) og EU (Prosjektdirektivet, Plandirektivet + 1-2 til). Til tross for at Norge har stemt nei for medlemskap i EU, påtvinger både EU og norske myndigheter et "skjult" medlemskap gjennom EØS avtalen.

I utgangspunktet er det utbygger som skal gjennomføre det praktiske, mens ansvarlig myndighet (sektormyndighet eller kommunen) som legger opp den politiske føringen (dvs. hvilket hensyn som skal tas).
Utbygger skal når prosjektet ligger i planfasen sende ut melding til berørte parter. Dette kan være berørte forvaltningsmyndigheter og organisasjoner. Tilbakemelding fra disse legger føringen for hvordan planprosessen skal utføres, inklusiv om konsekvensutredninger skal utføres, og i tilfelle hva som skal inkluderes. Eksempler på ansvarlig sektormyndighet er:

Sak Sektormyndighet  
Vindkraft NVE Vindkraft og miljø, mai 2003
Stam- og nye veier Veidirektoratet  
kommunale og fylkesveier kommunen  

 

Web page showing without frames? Click here




Hvem omfattes av lovverket?

 

 

 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Naturen skal med fra første stund

En typisk feil mange gjør er å gjennomføre en konsekvensutredning på naturgrunnlaget etter at alt det andre viser seg å bli i orden. Dette er både feil og fører til en uansvarlig og nesten ulovlig (ihvertfall umoralsk) gjennomføring av prosjektet.

Det er viktig at naturen kommer med i alle trinn av prosjektet:

  1. Planlegging - Når prosjektet fortsatt er på planstadiet
  2. Byggefasen
  3. Opprydding
  4. Skjøtsel/vedlikehold

Det er viktig at konsekvensutredninger startes på et tidligst mulig tidspunkt, helst i planfasen av prosjektet. Mange naturvitenskapelige undersøkelser som er nødvendige ved konsekvensutredninger kan ta flere sesonger. Når prosjektledere bestiller konsekvensutredninger når prosjektet er på høring, eller gir arbeidet noen måneder å utrede et forslag, er dette et hån og manglende respekt mot både oppdragstaker og naturforvaltningen. Oppdragsgiver vet ofte det på en så kort periode ikke kan utføres noen forsvarlig undersøkelse.
 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Selve konsekvensutredningen

Typisk for mange firmaer som arbeider med konsekvensutredninger er å gjøre en hypotetisk vurdering på grunnlag av eksisterende informasjon (viltkart, lokale organisasjoner, databaser, litteratur o.l.).

En komplett utredning inkluderer alltid feltarbeid !
En må alltid foreta undersøkelser i felt. En god undersøkelse vil ta 2-3 år, men dette er ofte urealistisk (ikke hvis en begynner i planleggingsfasen for prosjektet). Uansett kan ikke en utredning som ikke har inkludert alle årstidene forsvares som seriøs! Derfor må en alltid ta høyde for at utredningen skal vare i minst ett år. Det er selvfølgelig avhengig av hva prosjektet gjelder og dets omfang.
 


 

   


Foto: Leif Gjerde.



Hva skal med?

Ting som bør utredes er:

  1. Forekomst av sjeldne mineraler, bergarter og fossiler
  2. Områdets betydning for undervisning og forskning
  3. Sjeldne og truede plantearter
  4. Sjeldne plantesamfunn
  5. Viktige viltbiotoper
  6. Biologisk mangfold

 

Områdets betydning for

  • Kartlegge hvilke naturverdier som finnes i området
  • Gi alternative løsninger og hvilke konsekvenser disse har

 

 

Følgende typer arealinngrep vil ha behov for konsekvensutredninger:

  • Plan- og bygningssaker
  • Veiprosjekter
  • Industriutbygging
  • Kraftlinjer
  • Golfbaner og andre idrettsanlegg
  • Vassdragsutbygging og regulering
  • Vindmølleparker



Vegetasjon og korridorer

Største trussel arealinngrep fører med seg er fragmentering og isolasjon av naturmiljøet. Det er viktig at dyr og planter kan spre eller forflytte seg mellom naturområdene. Dette gjøres gjennom såkalte korridorer, dvs passasjer med inntakt natur som fører igjennom påvirkede områder (industriområder, veier, bebyggelse o.l.). Naturlige korridorer vil ofte være vassdragene som inkluderer bekker, elver og innsjøer. En korridor inkluderer selvfølgelig vegetasjonen opp mot vassdraget. Det er lite vits å lage en kulvert hvor vannet kan renne fritt under veien hvis ingen dyr kan bevege seg langs elvebredden.

 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Rødlistearter

 

abc.

 

 

 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Regulerte arealer

abc.

 

 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Internasjonale avtaler

abc.

 

 


 

 

Norge har forpliktet seg til følgende avtaler:

  • Bonnkonvensjonen
  • Bernkonvensjonen
  • Ramsarkonvensjonen
  • EUs habitatsdirektiv (ikke i Norge)
  • Flaggermusavtalen

Husk at alle forvaltningsorganer er forpliktet til å kjenne til sine forpliktelser.



Anvendelige løsninger

Det er viktig at konsekvensutredningen fører fram til løsninger som ivaretar naturens interesser samtidig som de er konstruktive og praktiske. Mange løsninger er enkle og lite kostbare.

 

 

 

 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Våre løsniner

Kompetanse

Tidsrammer
Forslag til tidsramme vil inkluderes i prosjektbeskrivelsen. Denne vil så endelig avgjøres i avtale med med oppdragsgiver. 

Pris
Denne avtales i forkant av prosjekt. Det påregnes en timepris som utgangspunkt. Denne er for tiden 600 kroner pr. time, og gjelder også reisetid. En timeliste vil bli ført for alt arbeidet. Der kjøring utgjør en vesentlig del av prosjektet, vil godtgjørelse pr. kjørte kilometer komme i tillegg. Her følger statens satser, som for tiden er 3 kroner pr. kilometer. Vi garanterer utført prosjekt til avtalt pris. Budsjettoverskridelser dekkes av oss som en del av garantien.

Gjennomføring og sluttprodukt

  • Alle prosjekt inneholder en prosjektbeskrivelse som utarbeides i samarbeid med oppdragsgiver.
  • Etter ønske fra oppdragsgiver vil normalt prosjektbeskrivelsen utgjøre basis for arbeidet, og budsjettet rammen.
  • Ved prosjekter som varer mer enn en sesong eller kalenderår, vil NN lage en progresjonsrapport som opplyser om status og evt. foreløpige resultater. Større prosjekt vil også inneholde progresjonsrapporter.
  • n sluttrapport leveres med innhold og mal etter ønske fra oppdragsgiver.

Ellers henvises til våre generelle betingelser ved oppdrag som kan leses her.
 


 

 


Foto: Leif Gjerde.



Aktuelle pekere

Forum for konsekvensutredning
Veileder for konsekvensutredninger
- Miljøverndepartementet har utarbeidet en veileder til ny forskrift om konsekvensutredninger
DNs sider om arealplanlegging
 


 

 


Vi takker Stig Roar Husby som velvilligst har bidratt med informasjon til denne siden. Han arbeider med miljøutredning som saksområde ved Planavdelingen i Miljøverndepartementet.

Sist oppdatert 16 februar 2014


besøkende siden 10. mai 2011

stat tracker for tumblr